For et sted!

Jeg elsker Gardermoen. Generelt alle flyplasser. Kan du komme på et mer herligsted ? Det er liv og røre 24/7 og kryr av folk og følelser av alle slag. I ene etasjen er det triste tårer når folk reiser og i etasjen under er det gledestårer når man endelig treffes igjen. Jeg skulle ikke hatt problemer med å sitte på Gardis en hel dag og bare observert folk. Det er så mange ulike og unike. Noen skal kanskje reise bort på langweekend til London, noen på ferie til Harstad eller noen legger kanskje ut på sitt livs reise som backpacker i Asia. Engstlige mødre som sender barna ut i den store stygge verden, eller fedre som får igjen veslejenta som har vært et år på reise med kjæresten.

Stedet er overfylt av følelser; Sorg, glede og stress. Ja, det er jaggu mange som stresser på flyplasser - men det er greit. For når man endelig har kommet seg på flyet slutter man å stresse. Da er alt bare digg og du kan ikke vente med å komme frem. Sorgen over at noen drar er kjip - men om man ser frem i tid så kommer alle høyst sannsynligvis til å sees igjen på akkurat samme flyplass om noen uker, måneder eller år. Derfor gjør ikke sorgen så mye - gjennsynsgleden overveier alt.

Shit, Gardermoen er et fantastisk sted. Folk og følelser av alle slag. Jeg digger det! Kanskje fordi jeg har så gode erfaringer med flyplasser. Alltid når jeg er på flyplass, uansett hvor i verden har det kommet noe godt ut av det. Når jeg går av et fly venter det alltid noe bedre enn det jeg nettopp kom fra. Det er nettopp derfor jeg godt kunne tenke meg å bli flyplass når jeg blir stor, eller ihvertfall jobbe på en.

Jeg har uansett vært veldig heldig. Desember i fjor reiste jeg på mitt livs reise - og jeg kom til Paradis.